Mai 2014

Det er svette dager i Bergen for tiden, og man kan kjenne D vitaminlageret bygger seg sakte opp. I løpet av mai har det blitt publisert en del gode låter som stimulere sommersugne lyttere. En klar sommerstemme for meg er Chromeo som gav sitt fjerde album White Women 12 mai.

Jeg vil beskrive musikken til Chromeo på følgende måte: Se for deg en yatch, forgylt med gull og afrikansk teak, ankret opp et sted mellom den franske reviera og Detroit. Båten kalles S.S. Chromeo og har seilt på det internasjonalefarvannet av funk i over 10 år. Første styrmann er Dave 1, stemmen og tenkere og sitter i bauen på båten og nipper rosévin og leser fransk litteratur. Med ham finner vi muskuløse P-Thugg som sitter i det musikale maskinrommet sippende på ghetto-cocktails, tenkende på sitt neste funkriff.

White Woman er et digg album men jeg får følelsen av at Chromeo gjentar seg selv. Albumet er som sagt deres fjerde, og man kan lett forveklset albumet med låtene fra Fancy Footwork fra 2007. Men det fult mulig å like Chromeo, samtidig som man innrømmer for seg selv, at det de har produsert, er det samme som de har gjort de siste 10 årene. Jeg finner ikke noe kjøtt på potetene. Men dette er kanskje poenget. Chromeo kødder mye, og har altid laget morsome sanger. Chease og luftig Daft Punk synth og ironisk sexsistiske sanger.

Fall Back 2U er et eksempel. Låten inneholder saksofon solo, “vokoder”-soloer (robotstemme) og et kor som egentlig ikke burde ha fungert, men fungerer fordi det er Chromeo.

Selvom White Women starter med et upbeat temop, med låter som har sirkulert nettet en stund, ligger styken i de myke og mer sårbare låtene. Lost on the Way Home er en veldig fin låt fremfør av David i duet med lillesøsteren til Byoncé, Solange, som handler om alltid å ha ryggen til parteren sin. Andre jeg kan nevne er Erza`s Interlude sunget av Erza i Wampire Weekend og Old 45s.

Oppsummert liker jeg det nye albummet til Chromeo, fordi det er Chromeo og de har klart å lage sin egen greie. Det er kanskje ikke så viktig å forny seg når de har etablert noe bra.

En remix av Jealous ble lagt ut for noen dager siden av unge Jerry Folk fra Oslo. Han er 18 år og har laget en ganske kul remix hvor han har lagt på ny synth og nytt tempo. Dette gjør at låten får en helt annen karakter. Litt slow-tempo gjør at låten blir deilig og deigte. Jerry Folk har mye annet på lager, så sjekk han ut på Soundcloud.

Et annet slowtempo høydepunkt i mai var den nydelige og varme discoremixen til Prins Thomas Let me down gently av La Roux. Det et høydepunkt fordi det er lenge siden Elly Jackson har gitt ut noe. Let me down gently er en teaser til hennes etterlengtede album som kommer ut syvende juli.Prins Thomas har mange meritter med internasjonale artister. Han har tidligere remixet for Facilities, DFA records, Vinnie Who, Haim og mye mer. Dette er med å sette Norge på kartet.

En siste kul låt fra mai er In the Shade av Best Youth og Moullinex som ble publisert for to dager siden. Moullinex lager topp musikk! I denne låten har han blitt med popbandet Best Youth for å produsere en vakker og fin sommerlåt.

Se musikkvideoen her!

Sjekk ut Chromeo på

Soundloud
Spotify
Facebook

Tropisk Nektar

Brilliance Records har i snart fire år levert finfin musikk til folket i Bergen, og i går arrangerte de Tropisk Nektar på Landmark med Ruben Nesse, Matiaz Tellez og Simon Opitz. Et friskt og tropisk innpust i en ellers så regntung by.

Ruben Nesse og Simon Opitz er to spennende platesnurrere du bør følge med på. 28 år gamle Ruben Nesse driver Brilliance Records, og er fra tid til annen å finne bak et snurrebord i Bergen. På fredag spilte han på Kvarteret hvor han disket opp tropiske beats og gjorde en solid opptreden. Bare synd at Kvarteret ikke hadde tilrettelagt for dans, for dansemusklene mine dirret.

Simon Opitz er student og har drevet med flere kule konsepter på klubbscenen i Bergen. I april varmet han opp for Tarjei Nygård under Party in the USSR. Opitz driver mye med performance, og er tydelig inspirert av house. Dette ønsker Opitz å implementere i klubb-Bergen, å lage en klubbscene utenfor sentrum basert på kunst, elektronisk musikk og performance.

Initativet fra Brilliance Records får full støtte fra oss. Slike klubbkvelder er noe vi trenger mer av i byen vår. Vi lesker oss i konseptet og ønsker mer av slike type arrangementer i fremtiden!

Her er en spilleliste Brilliance la ut før arrangementet i går

Sjekk ut Brilliance Records på

Facebook
Twitter
Soundcloud
Hjemmeside

Magic Tape 43

The Magician var i dag ute med Magic Tape nr 43, og den er like magisk som de 42 andre! Vi så The Magican for første gang en sliten juninatt på Verftet i 2012. Den gang var det ikke videre fullstappet, men i dag er han blitt en av de største trendsetterne innenfor elektronisk musikk. Hans månedlige Magic Tapes inneholder noen av den beste nu disco, indie dance og deep house man kan oppsøke på nettet. Man skulle nesten tro at The Magican har en krystallkule, for uansett hvilken låt han starter tapen med, vil den bli å høre overalt de neste dagene. Om du leter etter den neste store låten å danse til, trenger du ikke å lete lenger. Trykk play på Magic Tape 43 og la The Magician drysse litt magi på dansemusklene dine denne tirsdagskvelden.

Sjekk ut The Magician
Facebook
Twitter
Soundcloud

French Kiwi Juice (FKJ)

I forrige uke slapp French Kiwi Juice (FKJ) ut en remix av Alice Russels Hurry On Now. En virkelig uimotståelig og sensuell remix full av soul og som passer perfekt til en sen søndagskveld. I bakgrunnen av remixen bobler det med FKJ trademarks, som gjør låten groovy og funky, men FKJ klarer alikevel å holde miksen tilbake nok til at vokalen får skinne.

Mange mener man kan klassifisere FKJ sine låter som french touch, french disco eller filter disco. Kall det hva du vil. Poenget er at innen french touch er sampling 80-90tallslåter sentralt, samt bruken av phasers og filter. Et eksempel på dette er FKJ sin remix av låten Cloud Nine av Temptation som kom ut for en måned siden.

Alt FKJ remixer blir forgyllet, det er nesten som han har grønne musikalske fingre og han er tydeligvis etterspurt av mange som driver med nu disco. For noen måneder siden hadde han samarbeidsprosjekt med store nu disco artsiter som Cherokee og Bondax.

FKJ var en nokså ukjent artist for ett år siden, men har nå markert seg som en meget musikalsk og god platesnurrer. FKJ er virkelig en spennende artist å følge med fremmover, når han i større grad boltrer seg på den franske – og engelske klubbscenen.

Sjekk ut FKJ på
Facebook
Twitter
Soundcloud

Fukuyama – U

Fukuyama er en sånn duo som sjelden tar seg pauser og konstant er ute etter å eksperimentere med musikken sin. I går slapp de den andre EPen fra “Quadrilogy”-serien sin, “U”, som er et klart steg bort fra den typen musikk som ble presentert på “Q”. Etter å ha utforsket funk-house grundig, er denne utgivelsen gjerne mer passende på en lat sommerdag, selv om den også fint kan brukes på et dansegulv. Med tydelige inspirasjoner fra 80-tallet og musikk som tidvis minner om Kavinsky eller Futurecop,  er det vanskelig å forutsi nøyaktig hvilken retning disse karene vil ta med de resterende to EPene i serien.

Det første sporet, “Umitoshi”, introduserer deg til den atmosfæren du kan forvente deg over de neste 15 minuttene, en lett, melodiøs låt som leder inn i Shinobi Red. Introen i Shinobi Red slo meg først som noe jeg hadde hørt på Daft Punks lydspor til Tron, men sangen utvikler seg snart nok til en drivende 80s revival med en skarp synth som minner om Kavinsky. Son of Icarus er en mer funky låt som har et kraftig fokus på vokalen, som bare funker jævlig bra i et mer avslapppende spor. Valerion Starchild minner meg om Futurecop, et spor som nok en gang oser av 80tallsinspirasjon. Sjekk ut Shinobi Red og Valerion Starchild under, og ta en tur over på Fukuyama’s facebook for å laste ned sangene gratis!

 

Sjekk ut Fukuyama på
Facebook
Twitter
Soundcloud

Velkommen til WeAreBORG.info!

Etter ett år i dvale bestemte vi oss for at det var på tide å sparke igang Studentorganisasjonen BORG igjen. Med et lite navnebytte til We Are BORG og et intervju i Studvest kom vi oss i gang, og fikk booket Fukuyama og Tarjei Nygård før semesteret var over. Det er fint lite som motiverer oss mer enn å se folk danse seg svette til en artist vi har booket, og med to såpass suksessfulle kvelder bak oss bestemte vi oss at det var på tide å utvide operasjonen vår litt.

Og det var omtrent sånn vi endte opp her. Vi har kanskje pratet om å starte en nettside før, men det var litt aktivitet som skulle til for å få oss i gang. Det kommer trolig til å skje et par endringer her fremover, men vårt mål er i det minste klart. Vi vil dele det vi hører på med alle som vil lytte. Til høyre finner du en kalender som vi vil holde oppdatert med alt av interesse som skjer i Bergen, enten det er vi som har arrangert det eller ei, og en spilleliste på Spotify som vi vil holde oppdatert med det beste og nyeste.

Forsiden kan du oppdatere et par ganger i uken for å finne musikknyheter og anmeldelser. Vi har foreløbig ikke bestemt oss for om vi vil ha faste dager i uken å legge ut på, men planen er å holde siden oppdatert to ganger i uken. Minst. Dette betyr selvsagt ikke at vi kommer til å slacke når det kommer til nye, fete arrangementer! Vi er godt i gang med å fikse et program til høstsemesteret, så det blir mye moro å se frem til! Ellers kan du også finne en oversikt over studentorganisasjonens historie om du klikker oppe til høyre på siden, eller her. Hvis du vil slå av en prat med noen av oss, finner du også kontaktinformasjonen her.

Fukuyama

Den 10.05 spilte Fukuyama, discobrødrene fra Oslo, i Bergen. Fukuyama hadde tatt med seg laser, røykmaskiner og discokulemasker fra druefatet Oslo, som gjorde konserten om til noe man ikke ser hver helg.
Hvorvidt maskene til Fukuyama er for markedsføring eller for å bevare anonymiteten til artistene er ukjent. Uansett hadde maskene effekt der de transformete Fukuyama til noe større enn artistene i seg selv.

Fukuyama spiller en blanding av funk-house og nudisco, og sier selv at deres største inspirasjon er store artister som Daft Punk, Go Go Bizkitt!, Madeon, Lenno, Kavinsky, Justice, Todd Terje og Yuksek, og med EPen Q er enkelte av disse inspirasjonene mer åpenbare enn andre.

Det er åpenbart at Fukuyama holder fast ved en del av den stilen de ble kjent på om du hører på Q, mens man samtidig hører at de fremdeles er ute etter å finne ut nøyaktig hvor langt de kan gå og alikevel få produsert en skikkelig bra plate. Det er for eksempel åpenbart at house har blitt mer prominent i noen av låtene på EPen, noe som høres i “Ikkai Box”, hvor de også har spyttet noe rap inn i mixen.

Konserten i seg selv var røyktung, svett og trang, akkuratt som det skal være! Fukuyama var ekstremt gode til å tilpasse seg det varierende klientellet som stimet inn dørene i løpet av kvelden, og hadde store kunnskaper til hvordan man styrer et dansegulv med låter som “Nuflow”.

Fukuyama skal lansere totalt fire EPer til i løpet av 2014, og selv om det er kjipt å vente, er det plenty av Fukuyama å høre på i mellomtiden. Dette er ikke typen musikk du fort blir lei av!

Sjekk ut Fukuyama på

Facebook
Soundcloud

Tarjei Nygård

Tarjei Nygård sitter på en stor platesamling, og har gjort seg kjent både som produsent i Untz Untz records og som en platesnurrer i verdensklassen. Plateselskapet han er medeier i, Untz Untz, har ikke bare gitt ut plater fra flere store norske artister, men har også hjulpet mindre artister opp fra grøfta. Selv om Tarjei har jobbet på utgivelser før, var det først med fjorårets Hardkokt at jeg selv fikk opp øynene for ham, og innså hvor mye jeg har gått glipp av. Med house og disco presenterer Nygård tre spor som i ettertid har gått på repeat i huset, både på en treig dag på terrassen og på en lørdags kveld.

På lørdag kveld disker Tarjei opp med sovjetdisko på Kvarteret i anlending Studentersamfunnets “Party in the USSR”, med nyinhenta musikk fra Øst-Europa. Sjekk her for mer informasjon.

Sjekk ut Tarjei Nygård på
Twitter
Facebook
Soundcloud